Frykt del to! (+dikt Jeg ser deg!)

Så er enda en dag nesten over, en dag hvor jeg håpte jeg skulle finne litt flere svar, men sånn gikk det ikke. Hodet er minst like fult som før "konklusjonstimen" på Tiller i ettermiddag og igjen sitter jeg med tusen spørsmål og ingen svar. 

Etter en del tenking, lesing av journal, vurdering og samtale med andre behandlere på huset så fant vedkommende ut at det ikke var hensiktsmessig å sende meg til behandling for spiseforstyrrelser. Denne konklusjonen kom de fram til da de mener det ikke er i selve maten og vekta at problemene ligger, men at kjernen til problemene mine ligger mye dypere enn som så. 

Dette er i grunn noe jeg kunne fortalt alle og enhver tidligere, men samme kan det egentlig være. 

 

Vedkommende ville skrive en anbefaling angående ny behandler, hva vi burde jobbe med og ting som ville være viktig i et videre behandlingsforløp. Hun antydet også en mulig diagnose, men dette velger jeg å ikke gå dypere inn på i dette innlegget.

 

Derimot vil jeg gjerne avslutte med et lite dikt, i håp om å gi dere litt innsikt. Denne teksten unnskylder på ingen måte hvem jeg er eller min oppførsel, men er forhåpentligvis med på å gi en forklaring.

 

 

Jeg ser deg!

Jeg ser din tomhet og dine trette øyne

Jeg ser din frustrasjon og ditt fortvilte blikk

Jeg hører de umerkelige sukkene og den slitne stemmen

Jeg kan merke hvordan du går på tå

Hvordan du vokter deg vel og veier dine ord

I håp om å unngå enda et utbrudd

Enda en ufortjent skyllebøtte rettet mot deg

 

Men en ting skal du vite, kjære venn

Det er ikke din skyld!

Du er der for meg i tykt og tynt

Du stiller opp og tar meg i mot

Jeg er deg evig takknemlig for at du holder ut

Den smerten jeg påfører deg er ikke ment for deg

Du får alt jeg ikke klarer å håndtere selv

 

 

Hverdagen vår er tøff

Jeg tørker tårer på badet, løper i skogen i sinne

Kjefter, smeller og roper til deg

Du stenger meg ute, nekter å snakke

I frykt for å starte en ny diskusjon

Men prøv å forstå, det er ikke deg

Det er min indre demon som vil ut

 

Den river og sliter, klyper og biter

Gir meg aldri ro et sekund

Alt hva jeg ønsker, er et øyeblikks stillhet

Litt fred til å tenke rasjonelt av og til

Jeg ønsker å være en god kone og mor

Men smerten jeg lever med nå er for stor

Gi meg litt tid, så skal du få se

At dette blir til å leve med

 

 

#tungt #emosjonelt #sliten #tøft #parforhold #kjærlighet

7 kommentarer

Kajsa

07.07.2015 kl.20:54

"Denne konklusjonen kom de fram til da de mener det ikke er i selve maten og vekta at problemene ligger, men at kjernen til problemene mine ligger mye dypere enn som så. "

Sist jeg sjekka så beskriver vel det godt over 90% av de med spiseforstyrrelser,så det henger jo ikke på greip at du ikke skal få tilbud om hjelp hos noen som er spesialist på feltet.

Jeg kjenner meg godt igjen i den beskrivelsen,og jeg har i tillegg til mye annet vært innlagt på 3 ulike kompetanse steder.

Øivor Kristin

07.07.2015 kl.21:00

Tenker at du er flink til å sette ord på tanker og følelser. Følger deg i kampen mot smerten og det og håndtere det daglige samtidig. Du er modig som står frem og jeg tenker at du nok vil lytte til de som også strekker ut hånden og vil hjelpe deg, men som du sier selv det er din kamp. Klem

Jeanette Myren

07.07.2015 kl.21:05

Kajsa: Det de mener er at jeg bør få tilbud om et mer helhetlig behandlingstilbud, et som tar for seg både de emosjonelle utfordringene mine i tillegg til symptom mestringen. Altså at jeg ikke har godt utbytte av å sitte en halvtime å spise den 1.5 skiva mi. Og det er jeg helt enig med de i. Jeg har prøvd flere sånne behandlinger nå, uten at det har blitt nevneverdig bedre. Så et opplegg der vi jobber både med vekt, kropp, selvfølelse, tanker, følelser etc, ja hele pakken, det har jeg mer troa på.

Jeanette Myren

07.07.2015 kl.21:05

Øivor Kristin: Tusen takk for gode ord Øivor Kristin <3 Takk for at du følger meg!

Hege Mari

08.07.2015 kl.01:43

Kjære deg...! Du skriver så utrolig godt, og jeg leser alt du legger ut! Har vondt i hjertet av å tenke på alt du har opplevd og det du går gjennom... Vil du skal vite at jeg heier på deg! Klem <3

Jeanette Myren

08.07.2015 kl.05:18

Tusen takk for det Hege Mari. det gjør godt å skrive :-)

Jeanette Myren

08.07.2015 kl.05:18

Ditt svar:

Tusen takk for det Hege Mari. det gjør godt å skrive :-)

Skriv en ny kommentar

Jeanette Myren

Jeanette Myren

27, Melhus

Mitt navn er Jeanette. Jeg er ei jente på 27år, gift med Jon Ståle og sammen har vi guttene Sindre og Daniel på 4år. Vi er bosatt på Gåsbakken i Melhus kommune, en liten plass hvor "alle kjenner alle". Denne bloggen vil jeg bruke til å la dere få et innblikk i hvordan det er å leve med anoreksi og kampen jeg nå kjemper for å finne tilbake til meg selv og det "friske" livet. Hvilke utfordringer dette byr på i forhold til mine nærmeste og da spesielt min mann og barna. Bloggen er også min terapi for å jobbe meg gjennom gamle opplevelser. Legg gjerne igjen en kommentar eller to når du først er innom, bestandig kjekt med tilbakemeldinger.

Kategorier

Arkiv

hits