Hvordan gi litt mer faen?

Har du noen gang tenkt tanken på at det hadde vært fint med en pause knapp i livet? Eller til og med en fast forward knapp? Sånn har jeg det nå, skulle ønske jeg kunne spolt fram til dagen hvor "alt" er bra. Hvor jeg lever i tidsklemma og løper mellom skole, jobb, fotballtrening, dugnad, foreldremøter og bursdagsfeiring. 

Men hvordan komme seg dit hen at "alt" blir bra? Spesielt dersom man ikke helt vet hva som er galt. Den ene dagen kjennes alt ok ut, og jeg føler meg klar for livet. Mens neste dag er det som om jeg våkner i et stort, sort hull? 

For tiden prøver jeg å gjøre energiskapende aktiviteter. Ting som gir meg livsgnist og glede. Og det funker i grunn ganske bra. Innimellom kjenner jeg ikke igjen kroppens signaler sånn at jeg kanskje tar det for hardt en dag, for så å bli liggende apatisk neste dag. Men stort sett går det greit, og det føles godt. På en måte. 

Men på den andre siden begynner jeg nå å frykte forventningene til "alle andre". Nå som jeg har kommet meg litt opp i vekt og fått litt mer energi, så er jeg redd hvilke forventninger som kommer. Hva tenker "alle andre" om at jeg fremdeles går hjemme, at jeg fremdeles er sykemeldt. 

Det er lettere sagt enn gjort å gi blaffen i hva andre måtte mene og tenke. Så hvis du er en av de som er flink til å gi litt faen, hvordan gjør du det? Er det noe du bestandig har klart? Eller er det noe du har måttet lære deg underveis i livet?

 

Hvordan gi seg selv lov til å ta den tiden det tar å komme tilbake til livet, sakte men sikkert, sånn at man forhåpentligvis unngår en smell innen nærmeste framtid?

 

#pause #fastforward #livsgnist #forventninger #tingtartid #utålmodig

2 kommentarer

Eline

21.05.2015 kl.19:23

Først vil jeg si: Så tøff du er som velger å dele dette med andre. Det beundrer jeg, og det må du ta med deg videre i jobben med å klare å gi faen i hva andre tenker. Det gjør du jo litt ved å dele livet ditt i denne bloggen :)

Jeg har jobbet mye med akkurat det du beskriver. Jeg har ikke alltid klart det og syns det er veldig vanskelig, men jeg bruker ofte mine nærmeste rundt meg som støtte og bekreftelse på at "det er lov" å ta hensyn til seg selv, uten å tenke på hva andre mener om det. Andre har meninger uansett hva en gjør - og hva tilfører egentlig det livet ditt? Absolutt ingenting. Det som betyr noe er hva slags liv du føler du har og hvilket overskudd du har til dine aller nærmeste.

Du sier jo egentlig selv at du vet du trenger mer tid, og det er kun du som vet hva du trenger. Lytt til deg selv, av hensyn til deg selv men også av hensyn til de rundt seg. Jo bedre du har det, jo mer har du å gi til mann og barn <3

Jeanette Myren

21.05.2015 kl.19:44

Eline: tusen takk for en flott tilbakemelding og gode tips og råd <3 skal absolutt tenke litt på det du skriver her ja

Skriv en ny kommentar

Jeanette Myren

Jeanette Myren

27, Melhus

Mitt navn er Jeanette. Jeg er ei jente på 27år, gift med Jon Ståle og sammen har vi guttene Sindre og Daniel på 4år. Vi er bosatt på Gåsbakken i Melhus kommune, en liten plass hvor "alle kjenner alle". Denne bloggen vil jeg bruke til å la dere få et innblikk i hvordan det er å leve med anoreksi og kampen jeg nå kjemper for å finne tilbake til meg selv og det "friske" livet. Hvilke utfordringer dette byr på i forhold til mine nærmeste og da spesielt min mann og barna. Bloggen er også min terapi for å jobbe meg gjennom gamle opplevelser. Legg gjerne igjen en kommentar eller to når du først er innom, bestandig kjekt med tilbakemeldinger.

Kategorier

Arkiv

hits