Katastrofetenking og angstdemping

Nå sitter jeg her, langt på kveld. Hodet sier jeg burde sovet for lengst, men jeg klarer ikke, vil ikke. Uroen har vokst seg som en stor klump i magen. Etter et fantastisk døgn på hytta, måtte vi idag ned igjen. Hadde det vært opp til meg, hadde vi blitt på hytta til i morgen kveld. Vi storkoser oss der, vi gikk lange turer både i går og idag, men idag var det slutt. Ungene gleder seg sånn til morgendagen. Da skal de ha på bunader, spise is, treffe alle ungene fra barnehagen, gå i tog, vifte med flaggene og vise fram alle de flotte 17.mai tegningene de har hengt opp i barnehagen. 

Jeg ser gleden og forventningene i øynene deres, og jeg er lei meg for at jeg ikke klarer å dele denne følelsen. Selv gruer jeg meg, jeg liker ikke folkemengder. Liker ikke styr og stress. I tillegg er det meldt dårlig vær, og det betyr alt for mange folk innendørs på alt for liten plass. Da kommer ofte kvelningsfornemmelsene og følelsen av å ikke få puste. 

Jada, jeg vet dette er katastrofe tanker, men de kommer likefremt, selv om jeg prøver å tenke meg til fornuft. 

Nå er alt klart til morgendagen, bunaden er prøvd og guttenes bunader ligger klare i kjelleren.

 




Guttene er nybadet og håret mitt er nyfarget, RBK har spilt kveldens kamp og vunnet overlegent og nå er det fotballkveld på tven. Så da var det bare å prøve å få vekk morgendagens katastrofetanker!

Etter å ha kikket inni skuffer og skap fant jeg kveldens aktivitet, puslespill! Eller som jeg liker å kalle det: Mission Impossible spill! Jeg fant liksågodt dette jeg, og jeg blir garantert ikke ferdig ikveld!

 


Utrolig hvor tilfredsstillende og altoppslukende det er å legge puslespill. Riktignok blir jeg både frustrert og irritert innimellom, men det får iallefall tankene bort fra morgendagen! Og innerst inne vet jeg at dagen blir bedre enn fryktet, sånn blir det tross alt hvert år.

 

Håper alle får en fin 17.mai, enten dere feirer hjemme, borte eller hopper over feiringen.

 

#angst #katastrofetenking #puslespill #17mai #fyrtårn

 

2 kommentarer

spurv

17.05.2015 kl.00:56

jeg kjenner den samme følelsen. lykke til i morgen og klem til deg :)

Jeanette Myren

17.05.2015 kl.01:56

spurv: Takk for det! Håper du også får en fin dag :-)

Skriv en ny kommentar

Jeanette Myren

Jeanette Myren

27, Melhus

Mitt navn er Jeanette. Jeg er ei jente på 27år, gift med Jon Ståle og sammen har vi guttene Sindre og Daniel på 4år. Vi er bosatt på Gåsbakken i Melhus kommune, en liten plass hvor "alle kjenner alle". Denne bloggen vil jeg bruke til å la dere få et innblikk i hvordan det er å leve med anoreksi og kampen jeg nå kjemper for å finne tilbake til meg selv og det "friske" livet. Hvilke utfordringer dette byr på i forhold til mine nærmeste og da spesielt min mann og barna. Bloggen er også min terapi for å jobbe meg gjennom gamle opplevelser. Legg gjerne igjen en kommentar eller to når du først er innom, bestandig kjekt med tilbakemeldinger.

Kategorier

Arkiv

hits