Kjøleskaps-mila!

De aller fleste har nok god erfaring med dørstokkmila, men akkurat nå er det ikke den som er min største utfordring. Den lengste mila jeg har er nok kjøleskaps-mila. Fra jeg står opp, til jeg legger meg er jeg ikke inne på kjøkkenet mer enn nødvendig. Jeg har funnet ut at jeg allerede nå begynner å bruke aktivitet, ærender og lignende for å unngå å spise. Kjøkkenet er som et stort svart hull og hele kroppen gjør sterk motstand når jeg tenker at NÅ bør jeg finne meg noe mat. Kaffe og drikke går greit, maten er det verre med.

 

Når jeg ser meg i speilet er jeg sikker på at jeg kan peke ut i detalj hvor vektøkningen har lagt seg på kroppen. Jeg ser konturene av hoftebein, ribbein og kragebein er i ferd med å forsvinne og erstattes med fett! Jeg merker at jeg kan sitte lengre på en pinnestol nå enn før jul, uten å få vondt. Buksene strammer mer rundt mage og lår, og magen er ikke lengre innhul. Alt dette tyder på at vekta går opp. Det er sikkert bra med vektøkning, men det skremmer meg. Noe innmari! Alt det trygge og kjente er på en absurd måte godt, nettopp fordi det er trygt og kjent. Jeg føler meg helt fortapt nå, når jeg verken kan bruke maten eller selvskadingen til å regulere følelsene, til å skape kontroll i situasjonen. Hvorfor føler jeg meg som Bambi på isen tvert ting er utenfor min kontroll? Og hvorfor må vekta gå oppover og oppover?!




Ikke misforstå, jeg vil veldig gjerne bli frisk. Men jeg har en enorm redsel for å bli tykk! Det er absolutt ikke noe galt med tykke mennesker, og jeg har ikke noe imot de. Men JEG må ikke bli tykk! Jeg vil ikke opp i vekt, men jeg vil spise sunt og ha et normalt, avslappende forhold til mat. Jeg ønsker å dra på kjærestekveld som innebærer et restaurant besøk, jeg vil gjerne invitere venninner på ost, kjeks og vin og jeg vil vise ungene at mat er noe koselig. Men akkurat nå er jeg ikke i stand til noe av dette, nettopp fordi mat er (føles som) min verste fiende!




 

 

#anoreksia #spisevegring #vektøkning #kontroll #følelser #mat

4 kommentarer

mamy

14.04.2015 kl.12:57

Dette hjelper meg til å forstå dattera mi som er innlagt. Lykke til videre. Du er perfekt.

Jeanette Myren

14.04.2015 kl.13:46

mamy: Takk! Lykke til med datteren din også!

Wenche Gausen

14.04.2015 kl.20:17

Hei Jeanette!

Du er så reflektert over hvor 'skoen' trykker og vet du nå opplever at kjøkkenet(mat) er en fiende.

Det at du fortsatt ønsker å bli frisk er den beste indikatoren på at du en gang vil nå målet.

Tålmodighet og omsorg for deg selv er viktig i denne prosessen og husk, det er mange som ønsker deg alt godt på bedringens vei :)

Klem*

Jeanette Myren

14.04.2015 kl.22:04

Wenche Gausen: Takk for gode ord!

Skriv en ny kommentar

Jeanette Myren

Jeanette Myren

27, Melhus

Mitt navn er Jeanette. Jeg er ei jente på 27år, gift med Jon Ståle og sammen har vi guttene Sindre og Daniel på 4år. Vi er bosatt på Gåsbakken i Melhus kommune, en liten plass hvor "alle kjenner alle". Denne bloggen vil jeg bruke til å la dere få et innblikk i hvordan det er å leve med anoreksi og kampen jeg nå kjemper for å finne tilbake til meg selv og det "friske" livet. Hvilke utfordringer dette byr på i forhold til mine nærmeste og da spesielt min mann og barna. Bloggen er også min terapi for å jobbe meg gjennom gamle opplevelser. Legg gjerne igjen en kommentar eller to når du først er innom, bestandig kjekt med tilbakemeldinger.

Kategorier

Arkiv

hits