Et siste farvel (brev til spiseforstyrrelsen)

Kjære Ana, du kom inn i mitt liv i ei tid da alt var bare rot og kaos. Da min hverdag besto av krenkelser, ensomhet og svik kom du hit og brakte med deg ro, harmoni, glede og trygghet. Du lærte meg å mestre, elske og kontrollere. Du ga meg varme og trygghet, pakket meg inn som ei mor svøper sitt nyfødte barn, beskyttende mot alt vondt i livet. Sammen bygde vi en mur mellom oss og verden utenfor, og på denne måten levde vi godt sammen i mange år.

Men så kom dagen da en fremmed banket på og ville inn, en som ikke brydde seg om muren vår. En som ville lære meg å kjenne, lære meg ekte kjærlighet og å få tilbake troen på menneskeheten. Han fikk tidlig erfare at muren var solid bygd, du og jeg hadde brukt mange år på dette byggverket. Men det stoppet han ikke, og sakte men sikkert tok han fatt på rivningsarbeidet. Stein for stein falt med dype drønn i det de nådde overflaten. Etter hvert fikk jeg lyst til å rive med han, så på gode dager sto vi der begge og kastet stein. Og for hver stein som falt, ble jeg litt mer sårbar, litt mer avkledd.

I perioder gjorde det så vondt at jeg begynte å fylle på muren med steiner igjen, i smug. Raskt utviklet dette seg til en konkurranse mellom deg, min trofaste venn, og denne fantastiske fremmede som aldri ga opp.

Nå har vi tre kjempet en motstridende kamp i over åtte år og nå er tiden inne for å ta et valg. Du har vært der for meg i tykt og tynt, passet på så ingen skulle såre meg. Gitt meg lys, da alt jeg så var mørke. Og du var, for meg, det viktigste i verden. Nå har jeg fått se hvordan livet mitt kan bli, dersom jeg frir meg fra deg. Og selv om det er en skummel tanke ikke å kunne søke trøst hos deg, vet jeg at jeg nå kan bli sterk nok til å møte verden uten din favn. Så dette er det siste du hører fra meg.

Farvel Ana, jeg velger livet!

 

#anoreksia

16 kommentarer

StineS

07.03.2015 kl.18:15

Gratulerer med blogg kjære venn! Og for et innlegg å åpne med! Tørker litt tårer og ser frem til å lese og være med deg i kampen! Klemme på!

lena årseth Tvilling mamma

07.03.2015 kl.19:35

Hei Jeanette.

Utrolig sterkt. Sterkt fordi du har gjort historien om deg og Ana til din! Du er nok sterkere enn du tror. Masse lykke til og istedenfor en mur av murstein, bygg en av kjærlighet. Dette klarer du

Hege Mari

08.03.2015 kl.05:44

Dette var utrolig sterkt skrevet, Jeanette...!

Veldig tøft av deg å dele <3

Håper du vinner kampen:)

Klem

Trine Elisabeth Eiksund

08.03.2015 kl.07:27

Vakkert og sterkt skrevet!!! Og godt å endelig befri seg :)

Glad i deg <3

Klæm Trine :)

Øivor

08.03.2015 kl.07:50

Hei kjære Jeanett . Utrolig flott skrevet og en sterk historie.

Stå på du er ei tøff og modig dame.

Ingeborg M. Ravnan

08.03.2015 kl.18:07

Sånn ei tøff dame du er Jeanette :-)

Dette bør du være superstolt av, å jeg ønsker deg velkommen :-)

Klem sendes deg :-)

PS. Den flotte guttegjengen din elsker deg slik vett ♡

Jeanette Myren

10.03.2015 kl.21:22

Tusen takk for hjelpen med oppstarten, nå tror jeg resten går av seg selv ;-)
Jeg setter stor pris på at du vil følge meg og jeg blir selv rørt når du forteller om din reaksjon på det jeg skriver. Takk :)

Jeanette Myren

10.03.2015 kl.21:22

Tusen takk Lena!

Jeanette Myren

10.03.2015 kl.21:23

Takk for at du tar deg tid til å lese Hege Mari :)

Jeanette Myren

10.03.2015 kl.21:23

Takk for det Trine :)

Jeanette Myren

10.03.2015 kl.21:24

Takk for det Øivor, setter pris på tilbakemeldingen din!

Jeanette Myren

10.03.2015 kl.21:28

Takk skal du ha Ingeborg! Ser fram til flotte turer sammen utover våren og sommeren :-)

Linn

16.03.2015 kl.21:33

Sterkt. Masse lykke til i kampen. Dette klarer du! Klem fra meg <3

Jeanette Myren

16.03.2015 kl.21:36

Linn: tusen takk :-)

Ida-Michelle

16.03.2015 kl.21:58

Heier på deg<3

Jeanette Myren

16.03.2015 kl.22:04

Ida-Michelle: takk :-)

Skriv en ny kommentar

Jeanette Myren

Jeanette Myren

27, Melhus

Mitt navn er Jeanette. Jeg er ei jente på 27år, gift med Jon Ståle og sammen har vi guttene Sindre og Daniel på 4år. Vi er bosatt på Gåsbakken i Melhus kommune, en liten plass hvor "alle kjenner alle". Denne bloggen vil jeg bruke til å la dere få et innblikk i hvordan det er å leve med anoreksi og kampen jeg nå kjemper for å finne tilbake til meg selv og det "friske" livet. Hvilke utfordringer dette byr på i forhold til mine nærmeste og da spesielt min mann og barna. Bloggen er også min terapi for å jobbe meg gjennom gamle opplevelser. Legg gjerne igjen en kommentar eller to når du først er innom, bestandig kjekt med tilbakemeldinger.

Kategorier

Arkiv

hits